I dag har jeg med stor interesse lest artikkelen til Frønes i kompendiet vårt, "Digitale skiller". Jeg syns at han på en god måte greier å formidle hva som ligger i dette begrepet, med utgangspunkt i blant annet utviklinga fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet. Han sier at ”digitale skiller må forstås som sosiale, økonomiske og kulturelle skiller som drives fram eller aksentueres av de digitale prosesser og av informasjonsteknologien”. Han understrekes at dette handler om mye mer enn om man har adgang til teknologien eller ikke. Han beskriver skiller mellom individer, mellom grupper og mellom land og regioner.

Frønes beskriver den informasjonsteknologiske revolusjon som en dyptgripende sosiokulturell og økonomisk forandring, som er noe mer enn teknologisk endring. Ny teknologi sprenger økonomiske og sosiale strukturer og oppløser gamle kulturelle mønster. Utviklingsspiralen av kompetanse, kunnskap og teknologi skaper et enormt kunnskapsbehov. Synet på hva som er ”fakta” endres. Fakta har blitt et komplisert begrep, det handler ikke bare om å finne riktig informasjon, men også om å skape kunnskap av informasjonen. Kunnskapssamfunnet har høye krav til kompetanse i dybde og bredde, både i yrkesliv og dagligliv. Han beskriver en utdanningsrevolusjon, som har gitt mange flere mulighet til utdanning, men som også har hatt den følge at uten utdanning blir veien til ei framtid i yrkeslivet vanskeligere. Derfor er skolens samfunnsmessige posisjon i dag en helt annen enn da industriportene sto åpne for alle.

Den gamle urettferdigheten dreide seg om at mange ikke fikk møte mulighetene. Den nye sosiale ulikheten er delvis forankret i strukturelle betingelser slik som den gamle, men også i ulike evner til å møte de mulighetene som de fleste konfronteres med. Tilgjengeligheten til digitalt utstyr øker etter hvert som prisene synker, men likevel snakker man om at dette øker sannsynligheten for nye sosiale skiller. Dette begrunnes blant annet i ulik kompetanse til å bruke teknologien, som nå har blitt en viktig del av mange samfunnsoppgaver. Behersker man det ikke, er det lett å falle utenfor. Et kunnskapssamfunn innebærer økende behov for kompetanse, økende muligheter for den enkelte og økende potensialer for sosial ulikhet.

Hvordan møter vi så denne utfordringen i skolen? Tar vi inn over oss at elevenes sosiale bakgrunn har betydning for hvor godt de lykkes, også innenfor IKT? Da vi innførte læringsplattformen Fronter på vår skole, for bare litt over tre år siden, gjorde vi oss noen overraskende erfaringer. Vi bestemte oss tidlig for at Fronter skulle benyttes av elever på alle trinn, og vi så tidlig muligheten som ligger i kommunikasjon med foresatte via læringsplattform. Jo yngre elever, jo større grad av foreldresamarbeid. Vi gjennomførte korte Fronterkurs for foreldre, og oppdaget dermed at flere av foreldrene ikke behersket bruk av PC. Ja, flere av dem som var på foreldremøtet visste ikke hvordan man slår PC’en på. Vi var klar over at elevenes tilgang til data kunne være ulik, og hadde laget støttefunksjoner for å hanskes med dette, men den fullstendige mangelen på kompetanse enkelte viste, kom som lyn fra klar himmel. Dette må selvfølgelig få konsekvenser for hvordan man gjennomfører opplæringa. Vi har også undret oss over at såpass få foresatte har møtt opp på de kursene vi har arrangert om sikker nettbruk. Vi tror at forklaringa rett og slett er at enkelte foresatte ikke forstår at dette er kurs de faktisk kan ha bruk for!

Så derfor: I elevenes opplæring av digitale ferdigheter, må vi ta inn over oss at foresatte ikke nødvendigvis har den kompetansen vi forventer at de skal inneha innenfor dette feltet. Dette gir oss utfordringer! (Selv valgte vi å inngå et samarbeid med VOX. Det er et statlig satsningsområde at befolkningens generelle ferdigheter innenfor IKT skal opp på et visst minimumsnivå. VOX (som driver med voksenopplæring) så at de kunne nå deler av sine mål ved å inngå som en samarbeidspartner med en grunnskole. Gjennom et pilotprosjekt utviklet vi en kurspakke i elementær internettbruk for voksne. Det kan faktisk være sånn at det er vanskelig å nå dem som mest trenger det. Interesse for egne barns læring har de fleste foresatte, og derfor fikk vi mange kursdeltakere på våre første kurs. Vil du vite mer om dette, så ta gjerne kontakt). Så: I tillegg til å ta hensyn til at lærerne har ulik grad av digital kompetanse, må vi i skolen ikke glemme elevenes ulike sosiale bakgrunn og erfaringer.