I kveld har jeg lest litt i kompendiet vi har fått. Gikk løs på det første kapittelet, avslutninga av ITU Monitor 2007, om skolens digitale tilstand. Interessant lesing, syns jeg. Det er tydelig ar det er mange som har en vei å gå, og at det faktisk er et stort potensiale for forbedring! Flere av resultatene i undersøkelsen er vel som forventet, som for eksempel at tilgangen til utstyr variererer og at man bare benytter små deler av bruksområdene. Det overrasket meg imidlertid at IKT brukes lite i fag som naturfag og matematikk. Hvorfor det, mon tro?
Jeg ønsker å fokusere litt på lærernes kompetanse. Som det kommer fram i undersøkelsen, er det mange lærere som er usikre på hvordan de kan utnytte IKT på en effektiv og meningsfull måte i undervisninga si. Det er også gjort lite for å få til et system for kvalitetsikring av relevante læremiddel innen IKT. Sikre oversikter av læremiddel av god kvalitet, ville sikkert ha ført til økt bruk av IKT i skolen. Tilgangen til pedagogisk programvare er stor, og det kan av og til være vanskelig å orientere seg i dete markedet. Likevel har jeg en følelse av at det ikke i første rekke er her problemene ligger. Det er vel en kjensgjerning at den generelle IKT- kompetansen hos enkelte lærere ikke er god nok, og at vi som skoleledere har en jobb å gjøre for å få alle lærere i gang. IKT er en viktig del av alle fag, på alle trinn, og elevenes opplæring skal ikke være avhengig av enkeltlærerens manglende ferdigheter.
På min skole har vi brukbart med IKT- utstyr, blant annet har vi smartboard på alle klassetrinn. et fantastisk hjelpemiddel! ( Eller kanskje det må omtales som artefakt..). Vi har brukt mye tid på opplæring av lærerne innenfor IKT, med stort fokus på fronter og smartboard. Vi har hatt både eksterne kurs og utstrakt bruk av kollegaveiledning. Likevel ser vi at ikke alle er med. Noen bruker IKT altfor lite i undervisninga si. Dette har nok mye med trygghet i bruk av mediene å gjøre, men også mye med iver, interesse og vilje. Noen håper nok at dette framstøtet snart skal gå over. .. Siden dette har kommet for å bli, mener jeg at alle må forpliktes i å bruke IKT. Vi har allerede noen minimumskrav i forhold til bruk av læringsplattform, og flere krav skal det bli. Jeg håper at den nye fronterplanen vår skal bringe kompetansen framover. Det blir utrolig viktig å evaluere denne gjennom skoleåret, og stake ut kursen underveis. ( Jfr. teori om lærende skoler). Jeg håper at en forpliktende plan fører til at noen må sette seg ned på nytt og lære verktøyene de må ha på plass for at en læringsplattform skal fungere. Noen arbeider best under press?..
Har dere gode råd for å få alle med? Jeg må understreke at hos oss gjelder dette noen ganske få...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det er kanskje mulig å få alle til å gå i takt, men ikke like langt og like raskt. Du kommer nok et stykke på vei med krav og forordninger. Men etternølerne blir ikke med - på ordentlig - før de "skjønner" at de kan bruke teknologien slik at det fører til forbedringer for elevne deres, og kanskje dem selv. Jeg tror det er nødvendig å holde den pedagogiske diskusjonen i gang på skolen, kontinuerlig, ikke bare med etternølerne, men med alle. Denne diskujonen må stå sentralt i enhver "forpliktende plan". Ellers havner vi fort i rein instrumentalisme, og hykleri. Mener jeg.
SvarSlettHer tar du fatt i en sentral "hverdagsutfordring" for alle som leder grupper av mennesker, Sol. Det er nok med IKT som med alt annet, vi lar oss påvirke i ulikt tempo. Noen sverget vel til hest og kjerre årevis etter at bilene hadde inntatt veiene??? Og sannsynligvis er jevn marsjtakt i kollegiet er en utopi.Allikevel er de fleste i bevegelse, om enn litt smått. Alle lærerne har jo kommet seg fra fjærpenn til kulepenn!!! Vi har all grunn til å være optimistiske!
SvarSlettNå har jeg ulik erfaring fra ulike skoler, men ser at enkelte grep har gitt gode løft i retning av samlet flokk innafor IKT: - At alle lærerne fikk individuell bærbar PC. Det tok allikevel ei tid før alle begynte å ta den med hjem.
- At vi tok i bruk Fronter og at utarbeidelsen av ukeplanen nå foregår som en "dugnad" blant trinnlæreren her. Det var da vi gjorde dette grepet at etternølerne begynte å ta med PC-en hjem!
- At ledelsen prioriterte tid/ressurs til IKT-leder ved skolen, og at denne personen var tilgjengelig for veiledning når lærerne meldte behov, ikke bare i planlagt fellestid.
Tiltak jeg tror vil hjelpe oss til fortsatt utvikling:
- At etternølerne får være på team med drevne IKT-lærere og i fellesskap planlegge undervisninga. Gjennomføringa av opplegget kan ledes av den drevne den første tida, for så gradvis å overtas av "lærlingen". Lærerne kan i medarbeidersamtale få sette seg egne utviklingsmål innafor IKT for kommende år.
- At samme "arbeidspar" inviterer elever og foresatte på trinnet til Fronter-kurs/IKT-kurs. Dette vil bli forpliktende, men forhåpentligvis også motiverende for læreren. Elever og foresatte ser at læreren gjør en innsats for å lykkes innafor området, og de vil få en opplevelse av at dette er noe vi sammen skal få i gang. Sannsynligvis vil elever og foresatte i ettertid forvente/etterspørre oppfølging av dette i forhold til læreren. Og etterspørsel fra elever og foresatte motiverer ofte mer enn pålegg fra rektor!
At dere på egen skole har investert i SmartBoard til alle trinn, tror jeg også gir et godt løft. Håper bare nølende lærere får anledning til å oppleve de drevne SmartBoard-lærerne i aksjon, for så å ha de drevne der som sikkerhetsnett når de selv kaster seg utpå.
Alle disse tiltakene handler om å hjelpe lærerne til å beherske teknologien i så stor grad at IKT blir et nyttig redskap.Deretter, eller parallelt, blir det viktig å holde et pedagogisk fokus på det hele; Innafor hvilke målområder er PC og Smartboard et nyttig redskap? Som skriveredskap, som oppslagsverk, som kommunikasjonsarena, som utstillingsvindu... Her tror jeg vi lett lar oss inspirere dersom vi får oppleve drevne IKT-lærere i arbeid med elevene.
Takk til Kjell Atle og Nina for konstruktive innspill! Dere understreker begge to viktigheten av at lærerne faktisk forstår HVORFOR man skal ta teknologien i bruk. Jeg tror også at det er her vi finner nøkkelen for å lykkes i dette arbeidet. Jeg ser at de lærerne som føler seg trygge på å bruke digitale medier, også er dyktige til å bruke dette pedagogisk. Det foregår mye spennende arbeid rundt omkring på trinnene, også med de minste elevene. Det bekymrer meg imidlertid at ikke alle er med.Jeg har forståelse for at takten kan være litt ulik, men jeg holder fast ved at vi alle skal gå i samme retning. Retningen må være kjent av alle, og dette er noe vi hos oss har brukt mye tid på å diskutere i fellesskap. Evaluering av egen praksis er vesentlig i forbindelse med dette.
SvarSlettJeg ser helt klart faren ved at bruken av IKT gjøres til noe instrumentelt, og at dette, som Kjell Atle skriver, kan føre til en slags hykleri. Bruk av IKT i skolen handler selvsagt om mye mer enn hvor ofte man tar utstyret i bruk, eller om hvor flink man har vært til å legge planene sine ut på Fronter...Hvordan man bruker teknologien for å få en pedagogisk gevinst, må være det essensielle. Hvilke fordeler kan man oppnå ved bruk av IKT i opplæring og i samarbeid med foresatte, må bli viktige tema i diskusjonene i et kollegium.
Så derfor, i tillegg til å sørge for kompetanseutvikling for den enkelte lærer,i form av kurs, kollegaveiledning, være observatør av en kollegas undervisning, må man ta de grunneleggende diskusjonene rundt dannelse. Jeg tror kanskje det er her det strander hos oss. Vi har hatt mye fokus på å mestre det tekniske, noe som selvsagt må på plass,men har en vei å gå i forhold til å diskutere det utvidede dannelsesbegrepet, og hvilken betydning dette har for tilrettelegging for elevenes læring. Hvilke ferdigheter har våre elever bruk for i det samfunnet de skal møte?Hva menes med digitale ferdigheter? Hvordan takler vi at eleven kan ha bredere kompetanse på bruk av digitale hjelpemidler enn læreren?(Jf Dons beskrivelse av eleven som digital innfødt og læreren som digital innvandrer). Hvordan bidra til den viktige dialogen med elevene rundt deres læring? Joda, vi har mange interessante diskusjoner foran oss. Disse vil helt sikkert utfordre både vårt elevsyn og synet på enkeltelevens læring. Mange lærere føler nok en usikkerhet rundt sin egen rolle,som har endret seg vesentlig gjennom de siste årene. Vi står foran den grunnleggende diskusjonen om hvordan læringsprosesser blir tilrettelagt, hvordan elevene arbeider med fagstoff og hvordan elever og lærere (og også foresatte) bearbeider,samarbeider om og evaluerer læringsinnhold og kunnskapsproduksjon. Midt oppi dette står enkeltlærerens usikkerhet når det gjelder det tekniske, det instrumentelle. Derfor må vi jobbe på to felt: Vi må ta de grunnleggende diskusjonene, samtidig som vi ivaretar lærerens behov for kompetanseutvikling.
Hei!
SvarSlettJeg kommer stadig tilbake til begrepet nygjerrighet - hvordan skape nygjerrighet hos lærerne slik at de onsker å øke sin kompetanse i pedagogisk bruk av artefakten?
Jeg vil anbefale Le_ meridian-finansieringstjenester til enhver som har behov for økonomisk hjelp, og de vil holde deg oppdatert på høye kataloger for ytterligere behov. Nok en gang vil jeg rose deg selv og dine ansatte for ekstraordinær service og kundeservice, da dette er en stor ressurs for ditt selskap og en hyggelig opplevelse for kunder som meg selv. Ønsker deg lykke til for fremtiden.Le meridianfinansieringstjeneste er den beste måten å få et enkelt lån, her er det e-post..lfdsloans@lemeridianfds.com Eller snakk med Mr Benjamin On WhatsApp Via_ + 1-989-394-3740 Takk Du for at du hjelper meg med lån igjen i mitt hjerte, jeg er evig takknemlig.
SvarSlett