Skolelederens rolle i den digitalt kompetente skolen.

I sin beskrivelse av ”den digitalt kompetente skolen”, påpeker Ola Erstad (Ola Erstad, Digital kompetanse i skolen, 2005) at de skolene som lykkes best med å integrere IKT i utviklingsforløp, har en god endringsberedskap og strategi for utviklingsarbeidet. Skoler har ulike måter å forholde seg til et utviklingsforløp på. Kulturen ved den enkelte skolen vil være utslagsgivende både for hvordan den beveger seg inn i et utviklingsforløp, og hvordan den takler det å være og lære i en utviklingsfase. Erstad beskriver 7 ulike betingelser for en digitalt kompetent skole: 1) Optimal infrastruktur, 2) Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen, 3) Visjonære styringsinstrumenter ,4) Innovative digitale læringsressurser, 5) elever som aktive kunnskapsprodusenter, 6) Læreres kompetanse i pedagogisk bruk av IKT og 7) Fleksible rammevilkår og læringsmiljø.

Ledelsens delaktighet i å implementere IKT som en vesentlig faktor i skolehverdagen, har avgjørende betydning for at skolen skal lykkes i dette arbeidet. Begrepet innovasjon står ofte sentralt i utviklingsarbeid med IKT. Begrepet innovasjon kan forstås som en ”planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis” (Skogen og Sørlie, 1992).Alternative begreper i utdanningssammenheng er reform, utviklingsarbeid, fornyingsarbeid, forsøksarbeid, endringsarbeid etc. Skolen er hele tida under utvikling, på ulike nivåer. Det bør være en balanse mellom det som fungerer bra ved den praksisen vi har, og som bør beholdes , og hva som bør integreres av det nye. IKT er en vesentlig, ny faktor som vi må ta hensyn til. Derfor er det svært viktig at skoleledelsen er pådriver i dette utviklingsarbeidet, spesielt med tanke på at pedagogisk bruk av IKT påvirker kunnskapssynet vårt. Man snakker om reproduksjon av kunnskap kontra produksjon av kunnskap. For mange lærere betyr dette å gå fra det kjente til det ukjente, noe som gjerne innebærer utrygghet og skepsis. Det er en utfordring for skolelederen å få entusiasmen til enkelte lærere og elever til å smitte over på alle aktørene i skolen.

Skolelederen må ta inn over seg skolens ansvar i en større samfunnsutvikling. At ledelsen kan begrunne overfor lærerne betydningen av IKT og digital literacy i et samfunnsperspektiv, tror jeg er viktig! Skolelederen skal være i stand til å lede de grunnleggende diskusjonene, og det forutsetter kunnskap. Helhetsforståelsen for skolens plass i samfunnet har stor betydning for hvordan dette utviklingsarbeidet skal foregå.

Erstad inndeler ulike skolers forhold til utviklingsarbeid med bruk av IKT langs to dimensjoner: 1) Fra å være utviklingsorientert til å ha motstand mot endring og 2) Fra å arbeide usystematisk til å arbeide systematisk. I denne modellen beskrives ulike skolekulturer. En kultur som er positiv og åpen til endring , og der alle i skolen arbeider systematisk og målrettet, kan betegnes som innovasjonsrettet og nyskapende. I en slik skolekultur kan teknologien bli en mulighet til å realisere de målene skolen har satt seg og sørge for at ledelse og lærere jobber mot felles mål. Dette er forhold som gjelder alt utviklingsarbeid. Skoleledelsens rolle er en viktig faktor ved alle diskusjoner rundt endring i skolen. Det meste av det som gjelder skoleledelse generelt , gjelder også i forhold til implementering og bruk av IKT, selv om noen forhold kan sies å være nye. Dette gjelder spesielt det å kunne beherske og forstå ny teknologi, strategier for kompetanseutvikling for lærere og hvordan IKT utfordrer kunnskapssyn og særtrekk ved fagområder.

Kanskje handler det om å forstå hva digitale medier har å tilby for pedagogisk utviklingsarbeid? Det forutsetter helhetlig tenking om skolen som organisasjon, endrings- og forbedringsorientering og en målrettet og realistisk strategi for skoleutvikling.