Foresattes rolle i elevens digitale dannelse

"Digitale skiller er vevet inn i det digitale kunnskapssamfunnets utviklingsdynamikk, enten det dreier seg om skiller mellom individer, mellom grupper eller mellom land og regioner." (Frønes , Digitale skiller 2002).


Den teknologiske utviklingen har gjort samfunnet stadig mer komplisert. Tilgangen til informasjon og evnen til å forstå og anvende denne informasjonen er viktig. Skolens rolle for å utgjevne sosiale skiller framheves. Det er forsket mye på sammenhengen mellom elevenes sosiale bakgrunn og deres skoleprestasjoner.
Jeg har tidligere sagt noe om skoleeiers, skoleledelsens, skolekulturens og lærerens rolle i forbindelse med digitale skiller. Hva med foresatte? Hvilken betydning har deres digitale forståelse og kompetanse for elevenes utvikling mot digital literacy?

Vi vet at det er store ulikheter i elevenes bruk av digitale hjelpemidler hjemme. Forsatt har vi elever som ikke har internettilgang i heimen, selv om dette i løpet av de siste par årene har endret seg voldsomt. Dette betyr derfor at at noen fortsatt ikke har den tilgangen til utstyr som de fleste andre, noe som i seg selv er med på å skape digitale skiller. Likevel tror jeg ikke det førts og fremst er her utfordinga ligger. Såframt vi vet hvilke barn det gjelder, og det går det fint an å finne ut, kan disse tilbys økt tilgang til data på skolen eller på biblioteket i fritida. Vi kan også sørge for at all informasjon går i papirutgave så lenge det er nødvendig. Jeg tror imidlertidat foreldrenes forståelse for og kompetanse i bruken av digitale hjelpemidler har mye større betydning for elevens utvikling.

Læringsplattformer har skapt nye muligheter for skolen. Ikke bare er det hensiktsmessig å organisere opplæringa via læringsplattform, men det åpner også nye muligheter for kommunikasjon med foresatte. Med egne brukernavn og passord kan foresatte skrive meldinger til lærere og hverandre, følge med i foreldreforum, de kan gis tilgang til elevenes ukeplaner og lærestoff. Lenker via læringsplattformen gir fine muligheter til læring via mange flotte pedagogiske nettsteder. Vi har sett at gevinsten med foresatte-kommunikasjon er større jo yngre elevene er. Med enkel informasjon kan vi bruke foreldrene til guider for elevene på hjemmebane.

Hva så når foreldrene overhodet ikke har peiling på data? Ikke i det hele tatt vet hvordan man bruker en PC? Kan dette i det hele tatt være et problemstilling i dagens Norge? Ja, faktisk, vi har foresatte som ikke har hatt anledning til å delta i den digitale utviklinga, og dette gir oss utfordringer.


Etter at vi starte opp med Fronter på min skole, inviterte vi alle foresatte på datakurs på vårens foreldremøte. På et slikt kurs ble vi slått over de enorme forskjellene vi så i foreldrenes digitalekompetanse. De fleste fant seg fort til rette i Fronter, men noen var fullstendig hjelpeløse. Hvilke betenkeligheter ligger i å bruke verktøyet på dette viktige feltet når enkelte foreldre ikke er i stand til å delta? Det er klart at dette får følger for enkeltelevens opplæring.

Vi valgte å fortsette som vi hadde planlagt, men inviterte aktuelle foreldre på kurs, i samarbeid med VOX. Vi leide ekstern hjelp til å utforme kurspakken, og det vanskeligste var faktisk å greie å gjøre kurset enkelt nok. Mange møtte opp på kurs hos oss, og kurset var så enkelt som det kunne få blitt. Den eneste negative kommentaren vi fikk var at kurset var for vanskelig. Og hvem deltok på kurs? Jo, det var foresatte fra alle samfunnslag og hadde egentlig lite med sosial bakgrunn å gjøre. Stikkord: Folk som bruker data lite gjennom jobben. Vi hadde med håndverkere, hjelpepleiere, barnehageansatte, bønder, en musiker... (En pappa som deltok fortale at han først og fremst ville lære databruk for å få igjen kontrollen over økonomien. Han var lei av at det bare var kona som hadde kontroll på nettbanken). Pappaen som på foreldremøtet ikke visste hvordan han slo på PC'en, kom ikke på det første kurset. Det var kanskje for utrygt? I andre kursrunde var han derimot på plass.

Den samfunnsmessige rollen til skolen viser seg igjen: VOX gikk inn i et samarbeid med oss fordi man så at man faktisk kan nå en bestemt gruppe voksne via barna deres. VOX, som driver med voksenopplæring, inngikk i et samarbeid med en barneskole som et ledd i å gjøre den voksne befolkninga til kompetente e-borgere. Vi har den samme interessen for at kompetansen skal øke.

Foreldrenes holdninger til bruk av data varierer også. Mange har lite erfaring og kunnskap om internett. Derfor er det mange som ikke kommer på de infomøtene som arrangeres om nettvett. De vet ikke at de har behov for kursene... Vi har ikke noe annet valg enn å fortsette arbeide med å informere og forberede, både elever, lærere og foresatte. Forebyggende holdningsarbeid er viktig, enten vi har foreldrene med oss eller ei. Skolen må være seg bevisst den vikige jobben med å begrense digitale skiller.