Et blikk på Wikipedia

I 1991-92 tok jeg videreutdanning i Miljølære, "Tilfellet Tellus", et fjernstudium i regi av Universitetet i Bergen, 15 vekttall. Forelesningene foregikk i Trondheim, med studenter fra hele landet. Vi hadde flere samlinger, med mange spennende diskusjoner rundt viktige spørsmål. Mellom samlingene jobbet vi hver for oss, og sendte obligatoriske innleveringsoppgaver til en sensor, via posten. Disse skulle være av en viss størrelse, og: Det var krav om at oppgavene skulle være maskinskrevet. Jeg hadde ikke skrivemaskin, aldri hadde jeg lært å skrive på en heller. Naboen min er min var utdannet i data, og jeg fikk låne skrivemaskina hans. Flotte greier, med rettetast! Gikk fint an å skrive med en finger eller to, og rettetasten gjorde susen. Selv brukte han ikke denne skrivemaskina lenger. Han skrev bare på datamaskina si, kunne han fortelle. Jeg husker en gang jeg kom over for å låne, og naboen fortalte om noe som het internett. På jobb hadde han prøvd å surfe på nettet! Jeg forsto nesten ikke hva han snakket om, men syntes dette hørtes ganske usikkert, ja nesten truende ut. Hva skulle vi nå utsettes for av amerikanske påfunn? Jeg minnes også at han viste meg dataspill han hadde kjøpt til barna sine. Hva var nå dette? Skulle unger drive med datamaskiner i en alder av knapt seks år? Dette var store, nesten litt ekle, nyheter og virkelig noe å undre seg over.

Dette må da være en evighet siden? En utvikling gjennom 17-18 år og vi lever i en annen verden. Det er nesten ikke til å fatte hvor fort utviklinga har gått. I et miljøperspektiv må da utviklinga som har skjedd være positiv? Mindre reising, mindre papir, større tilgang til nye data. Enn om vi hadde brukt læringsplattform den gangen? Hentet informasjon fra nettet? Hentet ut statistikk om klimaendringer? For en læringseffekt dette hadde vært om vi kunne ha blogget! Delt erfaringer og tanker via digitale medier! Og det nye for meg i kveld: Pedagogisk bruk av Wikipedia. Det hadde rett og slett vært fantastisk i et naturvitenskapelig studium å fått muligheten til å være med på å produsere og samarbeide om utviklinga av fagtekst.

Inntil samlinga vår på Dragvoll i september var Wikipedia for meg bare noe jeg forbandt med leksikonlignende tekst med lav troverdighet. Selvfølgelig hadde jeg flere ganger vært inne på wiki for å lete fakta, alene eller sammen med elever. Hele tida med mistenksomhetens blikk, og en advarende pekefinger om at her står man i fare for å bli lurt. Jeg stusset da Kjell Atle foreslo at vi kunne velge å kommunisere via Wiki på dette studiet. For meg hørtes det bare sånn passe seriøst ut. I kveld har jeg tatt meg tid til å finne ut litt mer om dette mediet.

I sin artikkel ”Pedagogisk bruk av Wikipedia”(2008) skriver Mona K. Solvoll om tre funksjoner Wikipedia kan spille i Pedagogisk øyemed: 1) Som informasjonsressurs innenfor et kildekritisk perspektiv, 2) som et sted der studentene kan produsere og publisere kunnskap og 3) som en interaktiv samarbeidsform.

Et sentralt læringsmål for mange studier er at studentene skal oppdras og oppfordres til kritisk tenking og refleksjon. Forfatterne på Wikipedia er en blanding av eksperter, interesserte amatører og useriøse ”troll”. Lite av det faglige innholdet kontrolleres systematisk, og verktøyet kan være både mangelfullt og upresist. Wikipedia må leses med dette for øyet. Kildekritikk og kryssjekking av kilder må gjelde her, akkurat på samme viset som det må gjelde når man leser for eksempel aviser. Noen artikler har bedre referanser enn andre, og det blir opp til leseren å bryte ned tekstene og verifisere innholdet. Wikipedia gjør til en viss grad leseren oppmerksom på sine svakheter, ved å vise til merkelapper som ”Kort og mangelfull”, ”objektiviteten er omstridt”, etc. Dette kan hjelpe leseren til å utvikle sin kritiske sans og kvalitetssikre innhentinga av informasjon. Man leser Wikipedia med en annen innstilling enn når man leser annen kunnskapsinformasjon. Det å være oppmerksom på tekstens troverdighet er en styrke som bør overføres til andre informasjonskilder. I tillegg til å være en kunnskapsressurs, kan Wikipedia gi studenten en type skrivetrening der han øver seg i å utvikle og gjenskape kunnskap.

Mange ønsker en læreprosesess der elevene i større grad produserer sitt eget innhold i stedet for å reprodusere andres stoff. Det blir hevdet at det å finne informasjon er mindre viktig sammenlignet med å forstå og syntetisere den. Dagens studenter skal orientere seg i en komplisert virkelighet med informasjonsoverflod som endrer seg hurtig. Å bidra på Wikipedia vil innebære å utvikle evnen til å sette sammen informasjon, trekke ut essensen og presentere den skriftlig i form av en leksikalsk artikkel. Wikipedia kan brukes innenfor alle fag, og kan gi positiv funksjon som skrivetrening. Det å vite at eget bidrag kan være interessant og nyttig for andre, samtidig som man bidrar til å utvikle et av verdens største nettsteder, gir en helt spesiell type motivasjon for videre arbeid. Det er kanskje denne inspirasjonen vi selv føler i forbindelse med bloggingen vi har fått sånn sans for?

Bidragsyterne er sjelden alene om å produsere tekster på Wikipedia. Andre brukere kan til enhver tid gå inn å gjøre endringer i innhold eller på form. Slik kan Wikipedia fungere som et sosialt verktøy for elever og studenter. Man går fra informasjon til konversasjon. Innsikt i et tema og en objektiv holdning til stoffet utvikles gjennom en fri meningsutveksling på en artikkels diskusjonssider. Tanken bak er at kunnskap øker når den deles med andre. Noen skriver en tekst som forhåpentligvis vil leses av andre og som det blir gjort endringer på. Dette kan utløse en reaksjon hos den som først laget teksten, og slik kan prosessene fortsette. Bidrag på wikipedia vil føre til at nettstedet stadig bedres.

Wikipedia kan brukes både som individuell læringsplattform og i en samhandling med andre. Mona K. Solvoll påstår at ”den beste læring skjer på en rekke forskjellige skjæringspunkter mellom den individuelle tilnærmingen og den kollektive samhandlingen med andre”. Hun mener at Wikipedia gir rom for begge deler. Og enda en gang tilbake til egne erfaringer som student i 2009: Å produsere tekst, få respons og gi respons gir en helt ny dimensjon på læringsutbyttet.

Det finnes mange bruksområder for Wikipedia i skolen. Selv trodde jeg at bruk av Wikipedia først og fremst var for studenter, men jeg kan virkelig se for meg at dette kan brukes også i barneskolen. Oversetting av tekster til andre språk, skrive korte leksikalske artikler innenfor fag som naturfag, samfunnsfag, religion og historie, lage biografier, lære kildekritikk etc. Det ligger godt til rette for samskriving og diskusjonsforum, også for barnetrinnets elever. Denne formen for læring kan bidra til å flytte fokuset vekk fra å reprodusere pensum til å reflektere aktivt over egen produksjonsprakis. Wikipedia innebærer å vurdere informasjon og syntetisere kunnskap.

Tankene går enda en gang tilbake til 1991-92. Ville jeg ha lært mer den gangen med tilgang til dagens digitale verktøy? Naturfag inneholder mye ”tidløs”, konkret kunnskap, fakta som ikke endres. Samtidig skjer det globale endringer i et voldsomt tempo, som har konsekvenser for klodens eksistens. Å få med seg den nyeste forskningen, være oppdatert , gå i dybden, er lettere i dag enn for ti år siden. Kunnskap endrer seg! Dessuten er jeg helt sikker på at min motivasjon for å studere ville ha vært enda større i dag enn da. Dette henger klart sammen med muligheten til å dele fagstoff, kommunisere med medstudenter, være orientert om ny forskning, få og gi tilbakemeldinger. Mine erfaringer som student skal jeg ta med meg i mitt arbeid med mine elever og mine ansatte.